Feighet dengang og nå

Den franske filmskaperen Eric Vuillard har nettopp gitt ut en bok kalt «Dagsordenen», som ifølge anmeldelsen i Dagbladet den 13. juli burde «Skremme vettet av oss». Vuillards autentiske henvisninger til hvordan Nazi-Tysklands løgnaktige og vulgære ledere ble hjulpet fram av pengegriske kapitalister og et feigt og servilt Europa. Boka beskriver gjennom ulike fortellinger historiske fakta, hvordan den internasjonale storkapitalen ble lovet at med nasjonalsosialismen ville det bli slutt på brysomme fagforeninger og mangel på arbeidskraft. I et møte i 1933 mellom de 24 mektigste tyske industrilederne og Hitler lyttet de gamle industriherrene - herunder BMW, Siemens, Opel, Krupp - bifallende og andektig på nazistenes leder. De la millioner av mark på bordet. En god investering. De tjente millioner på krigen; ikke minst på grunn av billig arbeidskraft hentet fra konsentrasjonsleirene. Etter krigen fikk herrene den tyske Forbundsrepublikkens fortjenestemedalje. At naziregimet også fikk støtte fra Coca Cola, Ford og BP, nevnes ikke. Ideologisk ga nazismen gjenklang i både England og USA, mange politikere og store deler av middelklassen fikk sympati for ideologien, selv under kampen mot Tyskland.

Boka synes å være ny informasjon for anmelderen, Cathrine Krøger, som «skremmes» av disse. Hun burde vite at umiddelbart etter krigen skrev forfatteren Helge Krogh sitt essay om den 6. kolonne, der han påviste at norske og utenlandske selskaper og kapital samarbeidet med det nazistiske regimet under hele krigen. Et eksempel på paradokset er at Knaben Gruber  i Kvinesdal, med engelske kapitaleiere,  utvant molybden som ble brukt i tysk våpenindustri bl.a. i bomber som ble  sluppet over  deres eget fedreland med stormbombing av London. NSB brukte slavearbeidere i byggingen av jernbanen nordover under hele krigen, med tusenvis av døde fanger under skinnene. Direktøren ble hedret for sin innsats etter krigen av den sosialdemokratiske regjeringen. Helge Kroghs bok ble aldri anerkjent, men tiet i hjel. NKPs «Hvitbok» skrev om de samme historiene 30 år etter krigen for å bevitne hvem som var de egentligelandssvikerne i Norge. Det var norske bedrifter og kapital som eides av forretningsfolk og banker, som samarbeidet med «Deutsche Handelskammer».  Verken Dagbladet eller andre nyhetsorganer fant bryet verdt å spandere sverte på NKPs Hvitbok.

 Vi som kan historien mener Vuillards informasjoner om nazismens forbrytelser verken er ny eller bør være skremmende. Det skremmende er at alle visste om Nazi-Tysklands blodige regime. Feighet og servilitet til de europeiske stormaktene  ovenfor Tyskland var før krigens utbrudd i 1939. Ingen lettet en finger for å berge ofrene.

«Alle» visste om nazistenes brutalitet: Riksdagsbrannen i 1933, åpningen av Dachau samme år, steriliseringen av psykisk syke, sigøynere og psykisk utviklingshemmede, raselovene for å beskytte tysk, arisk blod, Holocaust m.m. Ingen reagerte mot dette. De europeiske  regjeringene var høflige og servile til det siste. Reaksjonene kom først med tyskernes krig mot andre europeiske land. Ingen reaksjoner fra regjeringene  i hele perioden med nazistenes  vold mot og drap av 15- 20 mill uskyldige mennesker til fordel for storkapitalens profitt.

I dag er det internasjonale samfunn underdanig og lydig ovenfor verdens eneste supermakt - USA. Kina og Russland stritter i mot som best de kan, men kan ikke forhindre at Trump-regimet gjør hva den vil. Den amerikanske presidenten har et større lydrike en Hitler. Han lyver, bedrar og truer på samme nivå som Nazi-lederen og propagandasjefen Goebbels. Trump stilte spørsmålet under valgkampen i 2016: «Hvorfor ha atomvåpen hvis ikke vi kan bruke dem?» Han er verdens ledende atomaksjonist, og er villig til et kjernefysisk helvete, støttet av krigshisseren og rådgiveren Bolton. Nord Korea har fått sin dose av krigsretorikken. Nå står Iran for tur. Trump har åpent støttet de verste drapsbandene i Midt-Østen - IS - for å destabilisere Syria og andre land i Midtøsten. Han forsetter krigene i Afghanistan og i Irak og er fornøyd med utslettelsen av staten Libya. Hans krigsretorikk  mot Russland og Kina er godt støttet av NATOS generalsekretær, Stoltenberg, og de store partiene på Stortinget. Trump-regimet har sagt opp atomavtalen med Iran, trampet ned INF-avtalen for kort -og mellomdistanseraketter, vil fase ut Start-avtalen om interkontinentalraketter, gått ut av Parisavtalen om mijø-og klimavern, kjørt knallharde økonomiske sanksjoner og handelsboikotter mot Nord Korea, Iran og Venezuela med mangel på mat og medisiner som rammer titusener av barn, eldre og syke. Han fører en utsultingspolitikk ovenfor ulydige, selvstendige nasjoner som trosser ham. Trumps siste krigstiltak ovenfor verden er handelskrig mot Kina som rammer hele verden økonomisk. Han krever en gigantisk opprustning i NATO som er USAs og imperialismens redskap for tukt og underkastelse av stater i verden. Hans krav om en unipolar verden er ikke ulik Hitlers. Den feighet og servilitet EU-landene og Norge legger for dagen ovenfor USA er forstemmende lik den vi opplevde i mellomkrigstidens Europa.
Militæret og våpenindustrien i Norge, Europa og USA er et kompleks av internasjonal business mellom monopolkapital og militæret. Våpenindustrien er det mest lukrative for internasjonal profitt, og trenger opprustning og lokale kriger for å vokse. I Norge er Kongsberg og Ammo utmerkede bedrifter for å tjene penger på krig. I Europa er det engelsk, fransk og tysk våpenindustri som beriker sine eiere.

I USA hersker «Den økonomiske klubben i Washington» som er stolt av det faktum at de i over 25 år har den vært et forum for fremstående ledere fra næringslivet og det offentlige, som har påvirket økonomisk og offentlig politikk både her og i utlandet. Medlemmene representerer over 600 bedrifter og organisasjoner som er de fremste i den private økonomiske sektoren. Alle kapitalkreftene jubler for Trumps krigseventyr, at han har vel 100 militærbaser i verden og krever opprustning med nye slagskip og F-35 fly. Nå fabler han også om en militær opprustning til en «stjernekrig». Det gir milliardoppdrag til bedrifts- og kapitaleierne og gir arbeidere lave lønninger, ingen utgifter til syketrygd og lave pensjoner. Fagforeningen knuses under Trumps regime. Storkapitalen slipper kravfulle og pågående fagforeningsfolk som legger kjelker i veien for glatte vedtak fra regimetoppene bak ryggen på folket. Dette lovet også Hitler sine kapitalvenner i 1933. Forfatteren konkluderer med at ingen kan unngå de åpenbare parallellene til dagens feige og høflige servilitet som utvises ovenfor Det Hvite Hus. «Alt er bare skittent spill og bedrag, en brutal trussel og gjentakende vulgærpropaganda», fastslår Vuillards.

Siste feighet fra norsk side er å underlegge seg USAs krav om at norske marinefartøy skal være med på et kanonbåtdiplomati i Hormuz-stredet rettet mot Iran. En norsk deltakelse i en krig mot Iran er et åpent svik på et løfte Norge ga om at vi støtter atomavtalen, selv mot USAs vilje.
Det skremmende er ikke lenger å avdekke nazistenes kriminalitet og kapitalens makt og vilje til verdenskrig. Det skremmende er at historien kan gjenta seg. Man bør heller føle angst for at de samme krefter som styrte mot undergangen fra 1933 påny legger til rette for krig og utslettelse av verden, i dag med kjernevåpen.